Fra 2027 kan kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet innføre overnattingsavgift. NHO Reiseliv mener ordningen er lite treffsikker, samtidig som viktige deler av regelverket og gjennomføringen fortsatt er uklare.
Fem kommuner har søkt om turistskatt. NHO Reiseliv jobber for en streng avgrensning og en enklest mulig innføring for bedriftene som blir berørt.
NHO Reiseliv mener regjeringen har oversett næringens viktigste innspill og advarer mot et uklart regelverk.
NHO Reiseliv ber om klarere kriterier og bedre forutsigbarhet i forslaget om turistskatt.
NHO Reiseliv støtter fast besøksbidrag for Longyearbyen, men ber om minst ett års overgangstid før innkreving starter.
NHO Reiseliv støtter forslaget om at besøksbidraget skal beregnes som et fast beløp, ikke som en prosentandel av overnattingsprisen.
NHO Reiseliv ber om klarere kriterier, flere fritak og bedre forutsigbarhet i forslaget om turistskatt. Les vårt høringssvar her.
En turistskatt eller et besøksbidrag er en avgift på reiselivstjenester som skal bidra til å finansiere fellesgoder.
Fra 2027 kan kommuner som kan dokumentere særlig stor belastning fra reiselivet, søke om å innføre overnattingsavgift.
Besøksbidraget som er vedtatt i Norge, skal blant annet kunne legges på overnatting på hotellrom, leiligheter, hytter og hus. Avgiften gjelder også når den som overnatter er lokal innbygger.
Pengene skal blant annet kunne brukes på offentlige toaletter, stier og andre reiselivsrelaterte fellesgoder.
Det er fortsatt uklart hvilke kommuner som oppfyller kravene for å innføre avgiften, og hvordan innkrevingen skal løses i praksis.
De fleste steder i Norge har ikke for mange turister. Tvert imot har store deler av reiselivsnæringen betydelig ledig kapasitet gjennom året. I første halvår 2026 var rombelegget ved norske hoteller 59,3 prosent. Det betyr at en stor del av hotellkapasiteten sto ubrukt. Se tallene i Hotelloversikten.
Det er først og fremst enkelte reisemål og områder som opplever stort turistpress, og ofte bare i avgrensede perioder. NHO Reiseliv mener derfor at tiltak må settes inn der og når belastningen faktisk oppstår. En generell avgift på overnatting kan gjøre det dyrere å besøke Norge også på steder og tider av året hvor vi trenger flere gjester.
Avgiften må også treffe den trafikken som faktisk skaper press. Overnattingsbedriftene skal ikke alene måtte finansiere utfordringer som skyldes dagsbesøkende, cruisegjester, bobilturister eller annen trafikk.
Les også: Spørsmål og svar om turistskatt
Reiselivsbedriftene betaler allerede betydelige skatter og avgifter. Momsen på overnatting og persontransport er 12 prosent, mens servering som hovedregel har 25 prosent moms. I tillegg kommer blant annet formuesskatten. NHO Reiseliv mener den samlede skattebelastningen gjør norske reiselivsbedrifter dårligere stilt enn mange av sine nordiske konkurrenter.
Ingen av våre naboland har en tilsvarende generell turistskatt på overnatting. En slik avgift kan derfor gjøre det vanskeligere for norske reiselivsbedrifter å konkurrere på pris.
Reiselivet har gjennomgående langt svakere lønnsomhet enn annet norsk næringsliv. Nye avgifter betyr derfor enten høyere priser for gjestene eller ytterligere press på lønnsomheten. Det gjør det ekstra viktig at nye avgifter bare innføres der det er et reelt og dokumentert behov. NHO Reiseliv mener derfor at turistskatten må begrenses til steder der belastningen fra reiselivet faktisk er særlig stor.
Reiselivet bidrar allerede med betydelige inntekter til det offentlige gjennom skatter og avgifter fra bedriftene og skatt fra de ansatte i næringen. NHO Reiseliv mener denne verdiskapingen også må tas med i vurderingen når kommunene finansierer infrastruktur og fellesgoder på reisemålene.
Turistskatten må heller ikke bli en generell inntektskilde for kommunene. Pengene skal brukes på konkrete reiselivsrelaterte fellesgoder som det er behov for på grunn av høyt besøkspress.
Reiselivsbedriftene kjenner utfordringene på reisemålet og vet hvilke tiltak som faktisk kan gjøre en forskjell for gjestene, lokalbefolkningen og næringen.
NHO Reiseliv mener derfor at bedriftene må få reell innflytelse når kommunene prioriterer hvordan inntektene fra turistskatten skal brukes.
Pengene må gå til konkrete tiltak som er nødvendige på grunn av høyt besøkspress. Turistskatten skal ikke brukes til å finansiere ordinære kommunale oppgaver eller erstatte investeringer kommunen uansett burde ha gjort.
For bedriftene er det også viktig med forutsigbarhet. De må vite hva pengene skal brukes til, hvilke tiltak som planlegges og hvordan næringen blir involvert.
Les mer: Dette mener NHO Reiseliv om besøksforvaltning
Når en kommune innfører turistskatt, får overnattingsbedriftene en ny oppgave knyttet til innkreving og rapportering.
NHO Reiseliv mener løsningen må være så enkel som mulig og lik på tvers av kommunene. Bedrifter som opererer flere steder i landet, bør ikke måtte forholde seg til ulike tekniske løsninger og administrative rutiner fra kommune til kommune.
Bedriftene må heller ikke sitte igjen med unødvendige kostnader for å kreve inn avgiften på vegne av kommunen.
Det må være tydelig hvordan avgiften skal håndteres av hoteller, campingplasser, hytter, korttidsutleie og andre overnattingsaktører. Like konkurransevilkår mellom ulike former for overnatting er avgjørende.
Regjeringen la frem forslag til turistskatt 19. november 2024, med høringsfrist 3. januar 2025. NHO Reiseliv reagerte kraftig på forslaget og advarte mot at det ville gjøre det dyrere å feriere i Norge.
Før sommeren 2025 vedtok Stortinget at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet skal kunne innføre en turistskatt på 3 prosent. Les mer på regjeringen.no
Ordningen ble dermed strammere enn regjeringens opprinnelige forslag, som åpnet for en avgift på inntil 5 prosent. For NHO Reiseliv er det nå særlig viktig hvordan ordningen blir praktisert i kommunene, hvordan belastningen dokumenteres og hvordan innkrevingen organiseres.
Les mer: Fortsatt mye som er uklart
Turistskatt kan finansiere enkelte tiltak på reisemål med stort besøkspress, men avgiften løser ikke utfordringene alene.
Staten og kommunene har fortsatt ansvar for infrastruktur og tilrettelegging. Turistskatten må ikke bli en måte å flytte stadig større deler av denne regningen over på reiselivsbedriftene og deres gjester.
God besøksforvaltning handler også om bedre planlegging, å spre besøkende gjennom året og å legge til rette for vekst der det er kapasitet.
For NHO Reiseliv er målet at kommunene skal kunne håndtere høyt besøkspress uten å svekke reiselivsbedriftenes konkurransekraft og mulighet til å skape arbeidsplasser og verdier lokalt.
NHO Reiseliv støtter fast besøksbidrag for Longyearbyen, men ber om minst ett års overgangstid før innkreving starter.
NHO Reiseliv støtter forslaget om at besøksbidraget skal beregnes som et fast beløp, ikke som en prosentandel av overnattingsprisen.
NHO Reiseliv ber om klarere kriterier, flere fritak og bedre forutsigbarhet i forslaget om turistskatt. Les vårt høringssvar her.
God besøksforvaltning sikrer balanse mellom turisme og lokalsamfunn, slik at både besøkende og fastboende får gode opplevelser.
Turistskatt kan innføres fra 2027. Her får du svar på hva som er vedtatt, hvem som kan innføre avgiften og hva ordningen betyr for reiselivsnæringen.
Økt turisme gir muligheter og større ansvar.
