NHO Reiseliv mener det finnes mange løsninger for fellesgodefinansiering som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv enn turistskatt på overnatting
NHO Reiseliv ber Stortinget avvise regjeringens forslag til lov om besøksbidrag og etterlyser en ny modell som er mer treffsikker og rettferdig. Last ned vårt høringssvar her.
NHO Reiseliv ønsker å gi høringsuttalelse til forslaget om besøksbidrag i Longyearbyen.
NHO Reiseliv avviser forslaget om besøksbidrag. Forslaget svekker reiselivets konkurranseevne og muligheter til distriktsutvikling og har svake juridiske vurderinger. Forslaget må trekkes tilbake og utarbeides på nytt.
En turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet.
Et fellesgode kan ikke gjøres eksklusivt for den som betaler for det.
Eksempel på fellesgoder er offentlige toaletter, skiløyper og merkede stier.
Det er behov for å finne gode løsninger som kan bidra til en helårlig bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. NHO Reiseliv mener at fellesgodefinansiering må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker.
Hotellene i Norge har blant Europas høyeste momsnivå på overnatting. En turistskatt lagt på hotell blir som en ekstra overnattingsmoms som gjør det enda dyrere å bo på hotell.
Å utvide sesongen, og sørge for at vi får flere gjester i lavsesong, er et av de beste tiltakene for å unngå nettopp overturisme, press og slitasje på de få områder i Norge som sliter med dette. Da må vi ikke gjøre det dyrere å besøke Norge.
Regjeringen la frem sitt forslag til turistskatt 19. november 2024, med høringsfrist 3. januar 2025. NHO Reiseliv reagerte kraftig på forslaget, og understreket at Regjeringen gjør det dyrere å feriere i Norge.
Før sommeren 2025 vedtok Stortinget at kommuner med særlig stor belastning skal få mulighet til å innføre en turistskatt på 3 prosent.
Administrerende direktør i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold kalte beslutningen en tre fjerdedels seier for reiselivet.
– Vi har fikk en løsning som var langt bedre enn det opprinnelige forslaget. Turistskatt kan kun innføres i kommuner med særlig stor belastning, satsen ble endret fra 5 til 3 prosent og cruise ble også inkludert. Nå blir det viktig å jobbe for at skatten kun blir innført i en håndfull kommuner, slik Senterpartiet har lovet i Stortinget, sa Krohn Devold da vedtaket ble kjent i 2025.
Da forskriften ble sendt på høring i januar 2026, reagerte NHO Reiseliv på at den ikke inneholder klare kriterier som begrenser hvilke kommuner som kan innføre overnattingsavgift, og at avgiften kan innføres "over natta".
Forskriften om overnattingsavgift er ute på høring med frist 7. april 2026. Regjeringen har sagt at de tar sikte på at loven trer i kraft 1. juli 2026, og at kommuner med særlig høyt press fra reiselivet kan starte innkreving første halvår 2027.
Merverdiavgiften på overnatting, transport og kultur har de siste årene økt fra først 8 til 10 prosent i 2016 og så videre til 12 prosent i 2018. Sammen med en rekke andre skatter, som formuesskatten, gjør dette at norske reiselivsbedrifter er tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter.
Ingen av de andre nordiske landene har turistskatt. Å innføre en turistskatt vil øke konkurranseulempen til Norge ytterligere, spesielt ovenfor de nordiske landene.
Reiselivsbedriftene betaler allerede for infrastruktur, som for eksempel offentlige toaletter og veiforbindelser, gjennom dagens skatter. At kommunene sikrer infrastruktur tilbake er en primæroppgave. Konkrete tjenester som WC kan også betales av turistene selv.
Økt turisme vil gi økte inntekter til det offentlige gjennom bedriftenes skatter og avgifter. Det vil også gi økt skatt fra de ansatte som jobber i næringen. Det er offentlige myndigheters oppgave å prioritere bruken av disse midlene for å sikre videre utvikling av destinasjoner og fellestiltak.
Det er også viktig å understreke at de kommunale overføringene fra staten i Norge er betydelig mer omfattende enn andre land som har turistskatt. NHO Reiseliv mener at det bør vurderes som løsning at kommuneoverføringene fra staten i større grad dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Reiseliv er en eksportnæring i vekst, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.
En annen utfordring er hvem som skal pålegges å inndrive en turistskatt. Frisøren og dagligvarehandelen har inntjening på turistene på samme måte som hoteller og restauranter. I mange land som har en form for turistskatt, er det kun hotellene som er inndriver. Det vil være en konkurranseulempe for de bedriftene som blir pålagt en turistskatt.
Forskriften om overnattingsavgift er på høring. NHO Reiseliv reagerer på uklare kriterier og at avgiften kan innføres «over natta».
- Vi må fortsette å jobbe for at skatten kun blir innført i en håndfull kommuner, sier Kristin Krohn Devold.
– Hotellskatt bør være unntaket, ikke regelen, sier Kristin Krohn Devold.
NHO Reiseliv ber Stortinget avvise regjeringens forslag til lov om besøksbidrag og etterlyser en ny modell som er mer treffsikker og rettferdig. Last ned vårt høringssvar her.
NHO Reiseliv ønsker å gi høringsuttalelse til forslaget om besøksbidrag i Longyearbyen.
NHO Reiseliv avviser forslaget om besøksbidrag. Forslaget svekker reiselivets konkurranseevne og muligheter til distriktsutvikling og har svake juridiske vurderinger. Forslaget må trekkes tilbake og utarbeides på nytt.
– Forslaget er ikke et besøksbidrag, men en ren overnattingsavgift.
God besøksforvaltning sikrer balanse mellom turisme og lokalsamfunn, slik at både besøkende og fastboende får gode opplevelser.
Forskriften om overnattingsavgift er på høring. NHO Reiseliv reagerer på uklare kriterier og at avgiften kan innføres «over natta».
- Vi må fortsette å jobbe for at skatten kun blir innført i en håndfull kommuner, sier Kristin Krohn Devold.
– Hotellskatt bør være unntaket, ikke regelen, sier Kristin Krohn Devold.
